Årets tider

Nå er høsten her
og høsten er en liten gul mann
som kommer ut av skogen
med kofferten sin og plukker lauvet ned av
trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange
av fuglene, og så maler han himmelen
grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.

Så kommer en liten hvit dame
og det er vinteren det, og hun har spade og ryggsekk
med seg og legger snø utover markene, og snøklatter
oppe i trærne, og så gir hun menneskene tykke
skjerf og luer og røk ut av
munnene - og røk ut av pipene
på husene også – og himmelen maler hun kald og
hvit og gir lufta kuldegrader

Så kommer våren, og våren er
ei lita gulgrønn jente som kaster farger opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varme stråler. Hun tar isen av
vannene og putter god gurglelyd i
bekken igjen – og menneskene får tynnere klær og varme
smil, og kanskje høye iskrem å bære på.

Så kommer sommeren, og sommeren er en
liten grønn gutt som kommer trillende ut av
skogen med trillebåren sin og setter muntre
farger alle steder, rødt hvitt og gult
og blått – han henger moreller på greiner og
fyller lufta med fugler og sang, og i gresset putter han
gresshopper og tykke humler. Han gir menneskene
tykke sandaler og nakne armer – og på badestrendene
legger han brune piker og brune gutter
bortover i rekke og rad. Det er sommeren det.

Men dypt inne i skogen

På et hemmelig sted

Der sitter allerede høsten med kofferten sin

Og gjør seg klar til å komme tilbake

Slik går årets tider rundt og rundt.

Gode venner som rydder opp etter hverandre, som tar ned og pynter

Og gjør det vakkert på hver sin måte

Om og om igjen

Om og om igjen.

Arild Nyquist